Død over sneglene!

 I et anfall av morderiskhet bestemte jeg meg for å følge et råd jeg leste i avisen angående å ta knekken på disse eklingene her:

Brunsnegler, iberiasnegler...kjært barn har mange navn.

 

Jeg gikk til anskaffelse av Nemaslug, som inneholder levende mikrober som tar livet av sneglene, men som er ufarlige for mennesker, dyr, planter og insekter. I følge bruksanvisningen skal man røre det ut i vann og sprøyte det ut over plenen, men i følge en forsker jeg leste om i avisen hadde ikke dette nok effekt. Man skulle heller legge sneglene oppi en bøtte, deretter ta dem opp og klippe dem i to, legge dem i bøtta igjen, og så legge dem ut som åte. For sneglene er nemlig kannibalske, og når de så spiser snegler som er infiserte med mikrobene, vil de selv få mikrobene, dø, blir spist av snegler som igjen blir syke etc.

 

Litt for sterkt kost for min mage. Jeg tenkte det fikk være nok å ha dem oppi der, og så legge dem ut som åte. Så jeg kjøpte en lang pinsett, og plukket snegler oppi mikrobeblandingen i en bøtte. Tråkket på dem først. Det så nok ut som jeg sto og danset i naboens frukthage for der krydde det av dem. Da jeg glad og fornøyd hadde samlet en haug av snegler oppi bøtta, helte jeg alt sammen ut på det stedet hos naboen hvor jeg hadde funnet flest snegler. Og hva skjedde da?

 

Jo, nesten samtlige snegler begynte å krype! Ikke hadde jeg tråkket på dem hardt nok, og ikke hadde de druknet i bøtta, og ikke hadde jeg klemt dem hardt nok med pinsetten. Ny tråkking. Neida, der begynte det å bevege seg i følehornene igjen. Vet ikke hvor lenge jeg sto der og nesten hoppet på dem til slutt.

Morderen vender alltid tilbake til åstedet. Neste morgen gikk jeg og kikket der massakren hadde funnet sted, og da lå det noen døde snegler der, resten var borte. Så da er jo spørsmålet om de var blitt spist av andre snegler eller om de hadde vært i live og krøpet bort likevel.

 

 

To dager senere, og regnfullt. Ny runde. Trengte ikke gå i naboens hage, det var flust i vår egen! Denne gang tråkket jeg skikkelig hardt på dem før jeg plukket dem oppi Nemaslug blandingen med pinsetten. På baksiden av huset vårt traff jeg nabodamen i huset bak oss. Hun er ute hver kveld og plukker snegler. Hun har bare plasthansker på seg og plukker dem med hendene oppi en brødpose/frysepose, knyter igjen, og kaster dem i søpla. De kveles jo oppi der. Brødposen var nesten full og ikke et vakkert syn for å si det slik. Hun har litt sterkere mage enn meg, hun nabodama!

 

Det kommer litt forskjellige bilder her, for jeg vil spare dere og meg selv for flere sneglebilder.

Hun hadde ikke prøvd Nemaslug selv, og sa at hvis det skulle ha effekt burde hele nabolaget gå sammen om det. Det er jo riktig, men jeg vil jo gjøre det jeg kan for å bli kvitt sneglene. Og det samme vil hun, hun plukker snegler med ganske lange armer inn på både vår og andre naboers eiendom "for da kan hvert fall ikke DE sneglene formere seg".

 

 

 

Jeg plukket snegler til jeg fikk vondt i pinsettgrepet. Denne gang hadde jeg mer flaks med drepingen. Da jeg helte dem ut - denne gang på vår store avfalls/komposthaug (der det var den dam tidligere) - så det ut til at alle var døde. Og jeg sto og så på dem en lang stund. Og ble skikkelig kvalm. Ja, tror jeg drømte om dem. Men fikk ikke mareritt heldigvis. Seks ganger til skal jeg gjøre dette før middelet er oppbrukt. Så får vi håpe at jeg med mikrobenes hjelp klarer å utrydde flest mulig av elendigheten.